tirsdag 19. august 2008

Naa har jeg bare seks dager igjen foer jeg skal vaere i Puebla og livet vender tilbake til hverdagen (regner i hvertfall med det ettersom jeg kommer til aa maatte gaa paa foerelesninger og ta eksamen (huff!)... jeg holder for tiden paa med innspurten av min backpacker reise... siden sist har jeg sett ruinene i Copán og dykket paa Utila (begge deler i Honduras)... i dag kom jeg meg endelig tilbake til Guatemala og befinner meg i Flores... i morgen skal jeg opp klokka kvart paa tre for aa vandre gjennom jungelen mens den vaakner foer jeg skal se paa Tikal ruinene... Gleder meg!

I Copán finnes en av flere store arkeologiske parker som stammer fra Maya-tiden. Copán, sammen med Tikal er (hvis jeg ikke husker feil de stoerste, sammen med Palenque i Mexico).. Jeg har masser av bilder fra ruinene, men faar dessverre ikke lagt dem ut foer en gang i fremtiden... Anyway... Copán var fantastisk, i hvertfall det som var igjen... Det var et omraade paa stoerrelse med et par store fotballbaner som bare var for overklassen, med templer, statuer, figurer ol. I tillegg var det et enda stoerre omraade der vanlige borgere samlet seg til fester og holdt til... Det er virkelig synd at regionen ikke har penger til aa grave ut mer og finne ut mer om disse kulturene... Copán ligger midt inne i en skog, og jeg vandret en halvtimes tid langs en natursti der det var satt opp skilt som forklarte ting om Maya kulturen.. et av skiltene paapekte at alle haugene rundt stien ikke var naturlige men gamle bosettinger og hus som hadde blitt overgrodd..

Jeg hadde en guide som forklarte meg alt og fortalte det som man vet om ruinene i Copán, men kan ikke si at jeg husker saa mye paa staaende fot, og det blir nesten meningsloest aa proeve aa forklare alt uten aa ha noen bilder aa illustere med, saa det faar bli for spesielt interesserte en annen gang :D

Jeg tilbrakte mer eller mindre i underkant av en dag i Copán foer turen bar videre til Bay Islands og Utila. Jeg regner med at de fleste vet om Caye Islands i Belize (som er en av verdens beste steder aa dykke, med koralrev og masse dyr), Utila er en av oeyene i Bay Islands, og er fortsettelsen paa dette koralrevet... eneste forskjell er at Bay Islands er i Honduras... Denne lille oeya var fantastisk! Jeg fikk gjennomfoert syv dykk paa tre dager, kost meg masse og snorklet og badet :D

Dykkene var fantastiske, vannet var saa varmt at det var mulig aa dykke i tskjorte og shorts, jeg ble ikke kald i loepet av dykket og saa utrolig mange fisk, hummer, skalldyr, en rokke (skate?? er ikke helt sikker) svoemte gjennom stimer av fisk og storkoste meg.. det som er litt trist er at jeg stort sett ikke har peiling paa hva fiskene heter... jeg vet jeg saa angelfish og queenangelfish, en form for drumfish, en som heter noe med 4 oeyne og en som heter noe saant som coral beaty (for de som er interessert og har dykket i slike farevann tidligere... les: Jon Egil og Olaf)... fiskene var saa vakre at det er umulig aa forklare det meg ord :D

Jeg har det kjempefint her, sliter litt med varmen men skal ikke klage... Det er vel i gjennomsnitt 30 grader hver dag, men til forskjell fra Europa synker ikke tempraturen nevneverdig i loepet av kvelden og natta... Det er egentlig ikke varmen som er det stoerste problemet, men luftfuktigheten... Aner ikke hvor hoey prosent luftfuktighet det er (searlig i honduras) men jeg har ikke foelt meg ordentlig toerr bak oera siden jeg dro fra san pedro for litt over en uke siden... Guiden jeg hadde i Copán lo av meg, for jeg slet saann med varmen og var gjennomsvett uten aa bevege meg en millimeter..

Jeg har stort sett vaert veldig heldig i forhold til problemer paa reisen og sykdom... alt har stort sett ordnet seg slik jeg oensket det (jeg er jo en gringo, har penger og "de" er interessert i aa faa mest mulig penger ut av meg)... Jeg har de siste dagene opplevd aa faa reisemage (oss som har vaert i India vet hvordan det foeles)... det som er kiipt er at reisemagen foerst kom naar jeg begynte aa reise rundt for alvor... aa sitte syv timer paa buss uten aa ha mulighet til aa gaa paa do (naar man stort sett maa paa do hele tiden) er litt av en proevelse... i tillegg har jeg hatt et tilfelle av bedbugs (saanne som vi ikke har i Norge for vi er noeye med hygienen)... det utartet seg slik at jeg hadde 37 (!!!) stikk paa venstre haand, og det bare fortsatte oppover armen og var identisk paa andre armen (gadd ikke aa telle videre naar jeg kom til 37 paa bare en haand)... i tillegg hadde jeg en del stikk paa beina (en del blir her sammenlignet med stikkene paa armene, saa disse "en del" er mange fler enn det vi pleier aa faa i Norge) utover det hadde jeg en ikke ubetydelig mengde stikk paa ryggen... det som var saa jaeveli med alle disse stikkene var at med en gang jeg klarte aa ikke konsentrere meg om hvor mye det kloedde, gjorde jeg en bevegelse der et eller annet stikk kom naer et bord, et menneske, veska etc som gjorde at hele meg begynte aa kloe igjen.. i to dager maatte jeg sitte i ro i tilnaermet meditasjonsstilling for at ingen stikk skulle komme naer noe som skulle faa det til aa begynne aa kloe igjen.. etter fire dager paa antihistaminer forsvant mesteparten av kloen og etter en og en halv uke forsvant alle spor etter stikkene (synd jeg ikke tok bilder, i hvertfall naa i ettertid... begge armene mine var helt roede og hovne fra alle stikkene...)

Det som jeg finner mest utfordrende her er at jeg treffer saa faa mennesker fra skandinavia mens jeg reiser, saa jeg har begynt aa tenke paa engelsk, noe som gjoer at jeg faar problemer med norsken naar jeg endelig finner noen aa snakke norsk med og det er (synes i hvertfall jeg) utroligg kiipt aa ha problemer med aa snakke korrekt norsk...

Naa skal jeg avslutte for denne gang... Savner dere alle sammen (men ikke saa mye at jeg vil hjem til hoesten i Norge helt ennaa :P)

mange klemmer

tirsdag 12. august 2008

Naa er det vel ganske tydelig at jeg har sovnet fra internett og resten av verden for en periode... tiden gaar fort naar man har det goey/ikke gjoer en ting... det er godt over to uker siden jeg oppdaterte bloggen saa naa er det vel paa tide...

Jeg befinner meg for tiden i Antigua, som er en kjempevakker by like ved guatemala city... Byen var hovedstad frem til 1773, da et jordskjelv oedela hele byen... den er naa gjenreist, mye takket vaere penger fra UNESCO... Antigua ligger i (som alle andre byer jeg har vaert i) et veldig kupert omraade med ikke mindre enn 5 vulkaner (minst, husker ikke helt) rundt byen.. tidligere i dag klatret jeg opp paa den ene, volcan pacaya, som er en av tre aktive vulkaner i Guatemala.. det var en relativt grei tur (ikke det at jeg er i super form, men vi gikk i gruppe med en del overvektige amerikanere som vi selvsagt maatte vente paa... noe som gjorde at jeg fikk en pause hvert 10. eller 15. minutt) med fantastisk utsikt.. jeg har tatt noen veldig bra bilder som dere dessverre ikke faar se ennaa for jeg gidder ikke aa loke med kamera.. noe jeg ikke fikk tatt et bra bilde av var lavaen... Det er dessverre en del tid siden Pacaya hadde et ordentlig utbrudd (traff en fyr paa vei til Xela som viste meg video av lava som renner nedover fjellsiden), saa det vi saa var lava som ennaa ikke hadde blitt avkjoelt i ganger en meter eller noe saant under foettene vaare (det var mange sprekker i "fjellet") det var foroeverig ganske hett i naerheten av lavaen (mon tro hvorfor)... jeg hadde mer foelelsen av aa bli kokt levende, eller kastet paa grillen enn at vi sto hoeyt oppaa et fjell (som pleier aa vaere forfriskende om ikke vindfullt og kaldt, hvertfall i Norge).. vi var vel oppe paa en 2000 moh paa det hoeyeste (vulkanen er ca 2500 moh, men paa grunn av en rimelig varm lava som flyter nedover sidene er det ikke mulig aa komme hoeyere) og der hadde vi foelelsen av aa bli stekt etter aa ha trasket en og en halv time oppover... (bilder kommer senere, naar jeg gidder og har tid :D)...

dere er sikkert en smule nysgjerrige paa hva jeg har gjort de siste 2 og en halv ukene... for aa si det kort.. ikke mye... jeg kom meg omsider fra Xela til San Pedro hvor jeg har tilbrakt en rekke lange og late dager.. har badet litt i Lago (innsjoe paa spansk) Atitlán (som er navnet paa innsjoen :P), lest ganske mye.. jeg fant til min store overraskelse norske boeker i en bruktbokhandel i Xela foer jeg dro, saa jeg benyttet sjansen... i Xela fant jeg Helene Uri´s bok, som jeg faktisk har hatt lyst til aa lese... i mangel paa bedre boeker byttet jeg bort Helene mot en annen norsk bok (bare fordi jeg savner norsk, treffer jo aldri skandinaviere her omtrent) men denne boka maatte jeg pine meg igjennom... det var en av de daarligste boekene jeg noensinne har lest saa jeg skal ikke nedverdige bloggen min med aa nevne forfatterens navn her... for tiden holder jeg paa med Krig og fred av Leo Tolstoj og et naturbarn av Carl Hiaasen... i tillegg til aa spise mye god mat, noen sene kvelder saa har jeg ikke gjort annet enn aa virkelig kose meg...

til min store forskrekkelse har jeg maattet innse at jeg er mer norsk enn jeg liker aa innroemme... vi var en gjeng folk som dro til noen thermal bath for aa slaa ihjel litt tid til en billig penge... alle synes vannet var deilig paa grensa til varmt, mens jeg, den nordboeren jeg er foretrakk det kalde vannet...

naa faar det vaere nok for denne gang... savner dere alle :D men jeg kommer jo hjem snart :D

lørdag 26. juli 2008

Lok lok og atter lok

Etter nesten to uker i Xela var tiden moden for aa bevege meg paa nytt... har faatt litt ordning paa spansken men mangler fortsatt mye paa at den skal vaere flytende... Men det hjalp veldig aa bytte laerer :D Den siste (hele) dagen var preget av mye lok... Jeg og noen venner skulle bevege oss ut til noen kilder og en sauna litt utenfor en by som heter Zunil som ligger 8 km utenfor Xela.. Kvelden foer hadde vi avtalt aa moetes halv ni, senes kvart paa ni... men ettersom det ble en rimelig sein kveld med inntak av alkohol var det bare jeg og en annen som moette opp... da fant vi ut at jeg skulle gaa hjem aa dra hun ene opp av senga og saa skulle vi moetes paa skolen.. Paa skolen traff vi en annensom ogsaa ville vaere med, men maatte hjem aa hente badetoey.. i bunn og grunn... den "tidlige" starten paa dagen ble klokka ti naar alle var ferdige med aa hente ting hjemme osv.. vi maatte ta en kyllingbuss ut til Zunil og en taxi videre... men for aa komme oss til kylñlingbussen, maatte vi ta en minibuss til terminalen.. Aner dere hvor mange guatemalanere som faar plass i en minibuss (paa stoerrelse med en norsk van)?? jeg proevde aa telle og kom til at det paa et punukt var 25 personer inni vanen... etter ca en og en halv time med diverse transportmidler kom vi frem og fant ut at det bare var noen slitne saunaer der som ikke virket fristende.. saa vi satte oss paa restauranten og bestilte mat.. i tillegg til at maten var dyr var den ikke spesielt god og vi maatte vente 50 minutter paa noen skarve sandwicher... den lange ventetida gjorde ogsaa at vi maatte hive i oss maten for vi kunne maks tilbringe en time der foer vi maatte bevege oss tilbake mot Xela og skolen.. Vi brukte 4 timer paa selve turen, en og en halv time paa loking foer og det vi fikk ut av den var en liten, dyr og ikke veldig velsmakende sandwich..

I loepet av den siste uka i Xela hadde jeg prestert aa bli rimelig forkjoelet, noe som gikk veldig ut over skolen, siden stemmen ikke holdt veldig lenge sammenhengende... i tillegg synes jeg veldig synd paa de jeg sov i sovesal sammen med, siden jeg i loepet av den uka jeg bodde der hadde klart aa smitte alle, siste natta var det nesten umulig aa sove, da alle laa aa hosten, noeys og snoeyt seg hele natta... Min forkjoelelse satte ogsaa sitt preg paa den siste kvelden min i Xela, da vi hadde planlagt aa ta en tur ut paa byen.. etter en drink, da klokka var blitt elleve meret jeg at det var paa tide aa dra hjem til senga... for da satt jeg der med feber og hostet og noeys som bare det...

Naa har jeg endelig beveget meg til San Pedro igjen, dette fantastiske sted paa jord... her er det ganske mye varmere noe som jeg merket paa forkjoelelsen med en gang... foeler meg ganske mye friskere allerede :D her skal jeg nok vaere en tid, mest sannsynlig frem til neste mandag, da jeg planlegger aa starte min backpacker reise og skal paa ordentlig reise rundt...

Naa skal jeg kose meg i San Pedro et par dager foer jeg starter paa spraakskole igjen :D

mange klemmer til alle der hjemme :D

onsdag 23. juli 2008

Et tre blir foedt!

Jeg befinner meg fortsatt i Xela, som foroevrig er en kort for for Quetzaltenango paa samme maate som Guate er guatemala city og Pana er Panajachel, ikke skjoenner jeg hvorfor de bruker lange navn paa kart og aldri i dagligtale... men men de faar gjoere som de vil disse Guatemalanerne... Naa kommer det et ganske langt innlegg, mye paa grunn av at jeg ikke har giddi aa oppdatere bloggen fordi jeg stort sett ikke har gjort annet enn aa gaa paa skole... PS: jeg har naa faatt lagt til bilder paa bloggen lenger nedover :D

I helga var jeg med paa en tur som skolen arrangerte, der vi dro ut til en kaffefarm og ble fortalt om livet paa en kaffefarm... Livet paa en kaffefarm er noksaa behagelig for eierne, for de er sjelden i Guatemala uansett, de bare faar penger inn paa konto... De har noen bestyrerer som tar seg av den daglige driften, som heller ikke har det saa faelt.. de faar rimelig godt betalt og kan snike til seg noen ekstra penger fra arbeiderne... Arbeiderne derimot jobber 12 timers dager for 30 quetzales (hvis man er mann) og 20 quetzales (for kvinnene), og det er jo rimelig at kvinnene faar daarligere betalt enn menn med tanke paa at det er kvinnene som staar opp tidligere for aa lage frokost og stelle barna (vanlig med minimum 4 til 5 barn i hver familie) for saa aa jobbe like lenge som mannen og saa drar kvinnene paa butikken aa kjoeper mat og lager middag... jeg tror vi har det fint i Norge jeg altsaa... Det som er skikkelig kiipt for arbeiderne er at butikken vanligvis eies av den de jobber for saa naar mennene drikker opp hele loenninga sitter godseieren igjen med mye av pengene, som sirkulerer til arbeiderne, men som han faar igjen ved at de handler i butikken hans og mennene er kvasi alkoholikere...Dette er ogsaa en sirkel som gjentar seg og forsterkerfattigdommen, for inhoestingssesongen begynner foer skolen er ferdig og det foerer da til at barna gaar glipp av verdifull lese og skriveopplaering som kunne gjort at de kunne faatt seg annet arbeid i fremtiden...

Det er vanligvis 30 familier som bor paa en kaffefarm under innhoestingssesongen, og de blir stuet inn i et hus (som er ca paa stoerrelse med en norsk laave, men med bare en etasje), som selvsagt bare har ett rom, en vask paa deling og veldig daarlige toalettforhold... der bor de i ca 3 maaneder foer de flytter videre til en annen farm... Siden familien bare er sesongarbeidere gidder ikke arbeidsgiveren betale trygdeavgiften slik at arbeiderne blir medlem av trygdesystemet, noe som vil si at hvis de blir syke eller skadet av arbeidet maa de selv betale for sykehus og medisiner, noe som er vanskelig derisom man tjener akkurat nok til aa broedfoe familien.. men nok om slike dystre ting...

Gjennom skolen har man mulighet til aa melde seg paa frivillige aktiviteter saa i gaar var jeg med paa aa plante traer i et omraade rett utenfor Xela sammen masse skolebarn... Planting av traer er viktig for det er et stort problem med avskoging i hele regionen og det var en av grunnene til at orkanen Stan fikk oedelagt saapass mye i 2005)... Det var helt greit aa plante traer, men veldig varmt.. sola stekte og jeg hadde glemt vannet mitt i bilen ... nedenfor faar dere se hvordan man kan hjelpe til i lokalmiljoet her...





Ellers saa koser jeg meg her... har flyttet ut fra familien min og bor naa paa et herberge.. noe jeg er veldig fornoeyd med, med tanke paa at det aa bo hos familier ikke er min store ting... foretrekker aa kunne bestemme selv hva som skal spises og naar... Jeg har blitt i Xela litt lengre enn det jeg tenkte for en uke siden, mye fordi jeg laerer mye spansk her... Jeg fikk etterhvert nok av laerern min i forrige uke.. hver gang jeg proevde aa si at jeg trenger ikke aa laere mer gramatikk men at jeg trenger aa snakke aa proeve aa bruke de enkleste tidene gadd han ikke aa hoere paa meg, og hver gang jeg proevde aa si noe avbroyt han meg og fortalte hvordan verbet skulle boeyes... paa onsdag hadde jeg faatt nok og gikk halvveis etter at jeg hadde sagt fra om at jeg ikke gadd aa komme dersom jeg maatte fortsette med samme laerer.. Paa torsdag fikk jeg byttet laerer og naa gaar ting veldig mye bedre...

Jeg begynner naa aa kjenne folk her og det skal bli trist aa maatte dra herfra om et par uker.. men jeg lengter etter "himmel paa jord", aka San Pedro...

hasta luego

onsdag 16. juli 2008

Global oppvarming og avskoging

naa har det blitt en stund siden jeg har faatt skrevet noe har... mye paa grunn av at jeg har (tro det eller ei) masse aa gjoere... Paa mandag startet spraakskolen i Xela og laereren min skal absolutt gjoere alt i en superfart... Paa to dager har vi gaatt igjennom 5 forskjellige maater aa boeye et verb... problemet er bare at de delene av timen vi skal snakke (for aa bruke det vi har laert) er det stort sett bare han som snakker... Han vil veldig gjerne snakke om global oppvarming, problemer med avskoging og internajonal politikk.. dette hadde jo vaert veldig spennende hvis jeg kunne mer spansk enn: "Jeg heter Julie"... Da jeg proevde aa forklare at jeg ikke trengte saa mye gramatikk, men aa snakke, proevde han aa forsvare seg med at han hele tiden legger opp til at vi skal snakke (om global oppvarming og avskoging) og at dersom jeg ville snakke om noe annet maatte jeg finne opp temaer (jeg som trodde det var learerens oppgave aa planlegge timen...) Kan ikke si at jeg liker laereren min, men siden jeg bare har tre dager igjen av undervisningen gidder jeg ikke aa klage og faa byttet laerer...

Jeg bor for tiden hos en Guatemalansk familie, som er veldig hyggelige... De gjoer en del ting som jeg ikke i mine villeste droemmer trodde var mulig... for eksempel er stua (om dagen) en stue, men om ettermiddagen er den baade oppholdsrom og garasje... (ikke det at stua i utganspunktet er veldig stor heller)....

Jeg blir nok bare en uke her, mye paa grunn av at jeg likte meg bedre i San Pedro.. Det var litt varmere der (om kveldene i Xela maa jeg ha paa meg superundertoey og tykk genser for aa ikke fryse ihjel... I tillegg savner jeg tryggheten ved at det ikke er farilg aa gaa hjem alene selv om det har blitt moerkt...

Paa skolen arrangeres det daglig eskursjoner ol som man kan delta paa dersom man oensker... I gaar var en av disse en tur til noen varme kilder (Fuentes Georginas) ganske langt opp paa en vulkan... det var fantastisk vakkert der...Selv om det var ganske kaldt i lufta var vannet dritvarmt... mye varmere enn det jeg pleier aa dusje i... Men hele stedet var fantastisk... utsikten og omraadet rundt er bare helt umulig aa beskrive...

naa skal jeg sette meg ned med tonnet mitt med lekser og proeve aa komme opp med temaer som er lettere aa diskutere og snakke om enn global oppvarming og avskoging til timen :D

hasta luego!

fredag 11. juli 2008

Himmel paa jord :D

Om jeg ikke har funnet himmel paa jord er det ikke langt unna.. Pana er et fantastisk sted, og jeg tilbrakte store deler av gaarsdagen til aa loffe rundt i byens sjarmerende gater og aa sitte paa sunset bar... Sunset bar ligger rett ved vannet (lake atitlàn) og har utsikt over store deler av innsjoen og vulkanene og fjellene rundt... Hele omraadet virker magisk, fra innsjoen virer det som om fjellene og vulkanene bare gaar rett opp fra vannet (synd jeg ikke faar lagt ut bilder ennaa)...

I dag har jeg beveget meg til et lite sted som heter San Pedro La Laguna, som ligger paa andre siden av innsjoen ifht Pana... dette stedet er, om mulig, mer fantastisk enn Pana.. Det virker som om tiden staar stille her, og det er et ekte backpacker sted.. mange cafeer, restauranter og hosteller som er inngjerdet av bambusgjerder, masse planter og traer og virkelig et avslappende sted... Det er omtrent ingen biler i gatene her og man vamndrer rundt i bakgater og bare slapper av...

Jeg har maattet innse at billige vesker kjoept paa accessorize i Oslo ikke holder mer enn et par dager paa reise... etter at skulderreima roeyk for et par dager siden, maatte jeg innse at veska var soeppel naar glidelaasen ble oedelaft.. men jeg bare bruker det som paaskudd for aa kjoepe meg en ny kul veske :D

stoor klem fra himmelen :P

torsdag 10. juli 2008

"Kyllingbussen" kommer frem til slutt

Vel fremme i Guatemala City ble jeg litt overrasket og veldig glad da jeg saa at sekken min var en av de foerste som kom paa bagasjebaandet... Kan ikke si at jeg fikk noe annet inntrykk av Guatemala City enn at det er masse traer der... siden jeg fortsatt er en smule doegnvill sovnet jeg nesten med en gang jeg kom frem dit jeg skulle bo...

Etter aa ha vaert en natt i Guatemala City foelte jeg meg klar for et ordentlig eventyr... Hadde planlagt aa komme meg til et sted som heter Panajachel (Pana som det ogsaa kalles) som ligger ved Lake Atitlán... Ettersom spansken min ikke er saa fryktelig god (forsaar litt, men ikke veldig mye) tenkte jeg det ville vaere smart aa ta en direkte buss... Ettersom eneste direkte buss til Pana er saakalte "chicken busses", som har relativt lav standard, tenkte jeg at jeg faar overleve det og ta det som en fin opplevelse... Man kan garantert si at det var en opplevelse... Bussen holdt i ca en time foer den fikk motorstopp og deretter ble vi dyttet paa en annen buss som skulle i samme retning... Denne nye bussen var stappfull og det var umulig aa komme av og paa... Etter et par trange timer i denne stappfulle bussen ble vi satt av i ingenmannsland... det var heldigvis et par guatemalanere som skjoente at jeg ikke visste hva jeg skulle gjoere og hvilken buss som jeg skulle ta videre... De skulle heldigvis til samme sted som meg og vinket meg opp paa lasteplanet paa en bil... denne tok vi i ca 30 minutter foer vi igjen ble satt av i en by jeg ikke aner hva heter... derfra tok vi en buss til Pana og endelig var vi fremme :D Denne "direkte" turen til Pana tok ikke mindre enn 6 timer saa jeg var veldig glad da jeg endelig kom frem og fikk lagt fra meg all bagasje...

Rent bortsett fra at turen tok en evighet saa er det veldig fint her... Landskapet er fantastisk og man kjoerer opp og ned i daler, forbi vulkaner og innsjoer. Det er veldig frodig og groent her... Pana er en liten by eller i hvertfall stoerste tettsted i omraadet som er utrolig idyllisk og avslappende...

Naa har jeg tenkt til aa bli ved innsjoen frem til Soendag og proeve aa plukke opp litt mer spansk foer turen gaar videre til Xela og spraakskole et par uker...

hasta luego :D