Lok lok og atter lok

Etter nesten to uker i Xela var tiden moden for aa bevege meg paa nytt... har faatt litt ordning paa spansken men mangler fortsatt mye paa at den skal vaere flytende... Men det hjalp veldig aa bytte laerer :D Den siste (hele) dagen var preget av mye lok... Jeg og noen venner skulle bevege oss ut til noen kilder og en sauna litt utenfor en by som heter Zunil som ligger 8 km utenfor Xela.. Kvelden foer hadde vi avtalt aa moetes halv ni, senes kvart paa ni... men ettersom det ble en rimelig sein kveld med inntak av alkohol var det bare jeg og en annen som moette opp... da fant vi ut at jeg skulle gaa hjem aa dra hun ene opp av senga og saa skulle vi moetes paa skolen.. Paa skolen traff vi en annensom ogsaa ville vaere med, men maatte hjem aa hente badetoey.. i bunn og grunn... den "tidlige" starten paa dagen ble klokka ti naar alle var ferdige med aa hente ting hjemme osv.. vi maatte ta en kyllingbuss ut til Zunil og en taxi videre... men for aa komme oss til kylñlingbussen, maatte vi ta en minibuss til terminalen.. Aner dere hvor mange guatemalanere som faar plass i en minibuss (paa stoerrelse med en norsk van)?? jeg proevde aa telle og kom til at det paa et punukt var 25 personer inni vanen... etter ca en og en halv time med diverse transportmidler kom vi frem og fant ut at det bare var noen slitne saunaer der som ikke virket fristende.. saa vi satte oss paa restauranten og bestilte mat.. i tillegg til at maten var dyr var den ikke spesielt god og vi maatte vente 50 minutter paa noen skarve sandwicher... den lange ventetida gjorde ogsaa at vi maatte hive i oss maten for vi kunne maks tilbringe en time der foer vi maatte bevege oss tilbake mot Xela og skolen.. Vi brukte 4 timer paa selve turen, en og en halv time paa loking foer og det vi fikk ut av den var en liten, dyr og ikke veldig velsmakende sandwich..

I loepet av den siste uka i Xela hadde jeg prestert aa bli rimelig forkjoelet, noe som gikk veldig ut over skolen, siden stemmen ikke holdt veldig lenge sammenhengende... i tillegg synes jeg veldig synd paa de jeg sov i sovesal sammen med, siden jeg i loepet av den uka jeg bodde der hadde klart aa smitte alle, siste natta var det nesten umulig aa sove, da alle laa aa hosten, noeys og snoeyt seg hele natta... Min forkjoelelse satte ogsaa sitt preg paa den siste kvelden min i Xela, da vi hadde planlagt aa ta en tur ut paa byen.. etter en drink, da klokka var blitt elleve meret jeg at det var paa tide aa dra hjem til senga... for da satt jeg der med feber og hostet og noeys som bare det...

Naa har jeg endelig beveget meg til San Pedro igjen, dette fantastiske sted paa jord... her er det ganske mye varmere noe som jeg merket paa forkjoelelsen med en gang... foeler meg ganske mye friskere allerede :D her skal jeg nok vaere en tid, mest sannsynlig frem til neste mandag, da jeg planlegger aa starte min backpacker reise og skal paa ordentlig reise rundt...

Naa skal jeg kose meg i San Pedro et par dager foer jeg starter paa spraakskole igjen :D

mange klemmer til alle der hjemme :D

Et tre blir foedt!

Jeg befinner meg fortsatt i Xela, som foroevrig er en kort for for Quetzaltenango paa samme maate som Guate er guatemala city og Pana er Panajachel, ikke skjoenner jeg hvorfor de bruker lange navn paa kart og aldri i dagligtale... men men de faar gjoere som de vil disse Guatemalanerne... Naa kommer det et ganske langt innlegg, mye paa grunn av at jeg ikke har giddi aa oppdatere bloggen fordi jeg stort sett ikke har gjort annet enn aa gaa paa skole... PS: jeg har naa faatt lagt til bilder paa bloggen lenger nedover :D

I helga var jeg med paa en tur som skolen arrangerte, der vi dro ut til en kaffefarm og ble fortalt om livet paa en kaffefarm... Livet paa en kaffefarm er noksaa behagelig for eierne, for de er sjelden i Guatemala uansett, de bare faar penger inn paa konto... De har noen bestyrerer som tar seg av den daglige driften, som heller ikke har det saa faelt.. de faar rimelig godt betalt og kan snike til seg noen ekstra penger fra arbeiderne... Arbeiderne derimot jobber 12 timers dager for 30 quetzales (hvis man er mann) og 20 quetzales (for kvinnene), og det er jo rimelig at kvinnene faar daarligere betalt enn menn med tanke paa at det er kvinnene som staar opp tidligere for aa lage frokost og stelle barna (vanlig med minimum 4 til 5 barn i hver familie) for saa aa jobbe like lenge som mannen og saa drar kvinnene paa butikken aa kjoeper mat og lager middag... jeg tror vi har det fint i Norge jeg altsaa... Det som er skikkelig kiipt for arbeiderne er at butikken vanligvis eies av den de jobber for saa naar mennene drikker opp hele loenninga sitter godseieren igjen med mye av pengene, som sirkulerer til arbeiderne, men som han faar igjen ved at de handler i butikken hans og mennene er kvasi alkoholikere...Dette er ogsaa en sirkel som gjentar seg og forsterkerfattigdommen, for inhoestingssesongen begynner foer skolen er ferdig og det foerer da til at barna gaar glipp av verdifull lese og skriveopplaering som kunne gjort at de kunne faatt seg annet arbeid i fremtiden...

Det er vanligvis 30 familier som bor paa en kaffefarm under innhoestingssesongen, og de blir stuet inn i et hus (som er ca paa stoerrelse med en norsk laave, men med bare en etasje), som selvsagt bare har ett rom, en vask paa deling og veldig daarlige toalettforhold... der bor de i ca 3 maaneder foer de flytter videre til en annen farm... Siden familien bare er sesongarbeidere gidder ikke arbeidsgiveren betale trygdeavgiften slik at arbeiderne blir medlem av trygdesystemet, noe som vil si at hvis de blir syke eller skadet av arbeidet maa de selv betale for sykehus og medisiner, noe som er vanskelig derisom man tjener akkurat nok til aa broedfoe familien.. men nok om slike dystre ting...

Gjennom skolen har man mulighet til aa melde seg paa frivillige aktiviteter saa i gaar var jeg med paa aa plante traer i et omraade rett utenfor Xela sammen masse skolebarn... Planting av traer er viktig for det er et stort problem med avskoging i hele regionen og det var en av grunnene til at orkanen Stan fikk oedelagt saapass mye i 2005)... Det var helt greit aa plante traer, men veldig varmt.. sola stekte og jeg hadde glemt vannet mitt i bilen ... nedenfor faar dere se hvordan man kan hjelpe til i lokalmiljoet her...





Ellers saa koser jeg meg her... har flyttet ut fra familien min og bor naa paa et herberge.. noe jeg er veldig fornoeyd med, med tanke paa at det aa bo hos familier ikke er min store ting... foretrekker aa kunne bestemme selv hva som skal spises og naar... Jeg har blitt i Xela litt lengre enn det jeg tenkte for en uke siden, mye fordi jeg laerer mye spansk her... Jeg fikk etterhvert nok av laerern min i forrige uke.. hver gang jeg proevde aa si at jeg trenger ikke aa laere mer gramatikk men at jeg trenger aa snakke aa proeve aa bruke de enkleste tidene gadd han ikke aa hoere paa meg, og hver gang jeg proevde aa si noe avbroyt han meg og fortalte hvordan verbet skulle boeyes... paa onsdag hadde jeg faatt nok og gikk halvveis etter at jeg hadde sagt fra om at jeg ikke gadd aa komme dersom jeg maatte fortsette med samme laerer.. Paa torsdag fikk jeg byttet laerer og naa gaar ting veldig mye bedre...

Jeg begynner naa aa kjenne folk her og det skal bli trist aa maatte dra herfra om et par uker.. men jeg lengter etter "himmel paa jord", aka San Pedro...

hasta luego

Global oppvarming og avskoging

naa har det blitt en stund siden jeg har faatt skrevet noe har... mye paa grunn av at jeg har (tro det eller ei) masse aa gjoere... Paa mandag startet spraakskolen i Xela og laereren min skal absolutt gjoere alt i en superfart... Paa to dager har vi gaatt igjennom 5 forskjellige maater aa boeye et verb... problemet er bare at de delene av timen vi skal snakke (for aa bruke det vi har laert) er det stort sett bare han som snakker... Han vil veldig gjerne snakke om global oppvarming, problemer med avskoging og internajonal politikk.. dette hadde jo vaert veldig spennende hvis jeg kunne mer spansk enn: "Jeg heter Julie"... Da jeg proevde aa forklare at jeg ikke trengte saa mye gramatikk, men aa snakke, proevde han aa forsvare seg med at han hele tiden legger opp til at vi skal snakke (om global oppvarming og avskoging) og at dersom jeg ville snakke om noe annet maatte jeg finne opp temaer (jeg som trodde det var learerens oppgave aa planlegge timen...) Kan ikke si at jeg liker laereren min, men siden jeg bare har tre dager igjen av undervisningen gidder jeg ikke aa klage og faa byttet laerer...

Jeg bor for tiden hos en Guatemalansk familie, som er veldig hyggelige... De gjoer en del ting som jeg ikke i mine villeste droemmer trodde var mulig... for eksempel er stua (om dagen) en stue, men om ettermiddagen er den baade oppholdsrom og garasje... (ikke det at stua i utganspunktet er veldig stor heller)....

Jeg blir nok bare en uke her, mye paa grunn av at jeg likte meg bedre i San Pedro.. Det var litt varmere der (om kveldene i Xela maa jeg ha paa meg superundertoey og tykk genser for aa ikke fryse ihjel... I tillegg savner jeg tryggheten ved at det ikke er farilg aa gaa hjem alene selv om det har blitt moerkt...

Paa skolen arrangeres det daglig eskursjoner ol som man kan delta paa dersom man oensker... I gaar var en av disse en tur til noen varme kilder (Fuentes Georginas) ganske langt opp paa en vulkan... det var fantastisk vakkert der...Selv om det var ganske kaldt i lufta var vannet dritvarmt... mye varmere enn det jeg pleier aa dusje i... Men hele stedet var fantastisk... utsikten og omraadet rundt er bare helt umulig aa beskrive...

naa skal jeg sette meg ned med tonnet mitt med lekser og proeve aa komme opp med temaer som er lettere aa diskutere og snakke om enn global oppvarming og avskoging til timen :D

hasta luego!

Himmel paa jord :D

Om jeg ikke har funnet himmel paa jord er det ikke langt unna.. Pana er et fantastisk sted, og jeg tilbrakte store deler av gaarsdagen til aa loffe rundt i byens sjarmerende gater og aa sitte paa sunset bar... Sunset bar ligger rett ved vannet (lake atitlàn) og har utsikt over store deler av innsjoen og vulkanene og fjellene rundt... Hele omraadet virker magisk, fra innsjoen virer det som om fjellene og vulkanene bare gaar rett opp fra vannet (synd jeg ikke faar lagt ut bilder ennaa)...

I dag har jeg beveget meg til et lite sted som heter San Pedro La Laguna, som ligger paa andre siden av innsjoen ifht Pana... dette stedet er, om mulig, mer fantastisk enn Pana.. Det virker som om tiden staar stille her, og det er et ekte backpacker sted.. mange cafeer, restauranter og hosteller som er inngjerdet av bambusgjerder, masse planter og traer og virkelig et avslappende sted... Det er omtrent ingen biler i gatene her og man vamndrer rundt i bakgater og bare slapper av...

Jeg har maattet innse at billige vesker kjoept paa accessorize i Oslo ikke holder mer enn et par dager paa reise... etter at skulderreima roeyk for et par dager siden, maatte jeg innse at veska var soeppel naar glidelaasen ble oedelaft.. men jeg bare bruker det som paaskudd for aa kjoepe meg en ny kul veske :D

stoor klem fra himmelen :P

"Kyllingbussen" kommer frem til slutt

Vel fremme i Guatemala City ble jeg litt overrasket og veldig glad da jeg saa at sekken min var en av de foerste som kom paa bagasjebaandet... Kan ikke si at jeg fikk noe annet inntrykk av Guatemala City enn at det er masse traer der... siden jeg fortsatt er en smule doegnvill sovnet jeg nesten med en gang jeg kom frem dit jeg skulle bo...

Etter aa ha vaert en natt i Guatemala City foelte jeg meg klar for et ordentlig eventyr... Hadde planlagt aa komme meg til et sted som heter Panajachel (Pana som det ogsaa kalles) som ligger ved Lake Atitlán... Ettersom spansken min ikke er saa fryktelig god (forsaar litt, men ikke veldig mye) tenkte jeg det ville vaere smart aa ta en direkte buss... Ettersom eneste direkte buss til Pana er saakalte "chicken busses", som har relativt lav standard, tenkte jeg at jeg faar overleve det og ta det som en fin opplevelse... Man kan garantert si at det var en opplevelse... Bussen holdt i ca en time foer den fikk motorstopp og deretter ble vi dyttet paa en annen buss som skulle i samme retning... Denne nye bussen var stappfull og det var umulig aa komme av og paa... Etter et par trange timer i denne stappfulle bussen ble vi satt av i ingenmannsland... det var heldigvis et par guatemalanere som skjoente at jeg ikke visste hva jeg skulle gjoere og hvilken buss som jeg skulle ta videre... De skulle heldigvis til samme sted som meg og vinket meg opp paa lasteplanet paa en bil... denne tok vi i ca 30 minutter foer vi igjen ble satt av i en by jeg ikke aner hva heter... derfra tok vi en buss til Pana og endelig var vi fremme :D Denne "direkte" turen til Pana tok ikke mindre enn 6 timer saa jeg var veldig glad da jeg endelig kom frem og fikk lagt fra meg all bagasje...

Rent bortsett fra at turen tok en evighet saa er det veldig fint her... Landskapet er fantastisk og man kjoerer opp og ned i daler, forbi vulkaner og innsjoer. Det er veldig frodig og groent her... Pana er en liten by eller i hvertfall stoerste tettsted i omraadet som er utrolig idyllisk og avslappende...

Naa har jeg tenkt til aa bli ved innsjoen frem til Soendag og proeve aa plukke opp litt mer spansk foer turen gaar videre til Xela og spraakskole et par uker...

hasta luego :D

Mellomlanding i Mexico

Etter en lang og relativt kjedelig flytur landet vi endelig i Mexico City... Bagasjen min kom selvsagt ikke, så jeg måtte noye meg med det jeg hadde pakket i håndbagasjen av klaer og toalettsaker (noe jeg laerte på den vanskelige måten i India)... så snartenkt jeg noen gang kan vaere hadde jeg skaffet meg et sted å bo, så jeg bare hoppet inn i en taxi og kom meg trykt til vandrehjemmet.. forövrig et veldig hyggelig, men bråkete sted..

Senere i dag drar jeg videre til Guatemala City, der jeg skal vaere litt för jeg beveger meg videre mot Xela, der språkskolen min befinner seg..

Mange klemmer :D

Avreisen nærmer seg

Nå begynner det å nærme seg... Om 6 dager sitter jeg på flyet til Mexico og skal forlate alle her frem til lille julaften... Flybillettene er på vei i posten og passet ligger på postkontoret på Tøyen, malariapillene i toalettvesken, så da kan man vel si at jeg nesten er reiseklar...