Et tre blir foedt!

Jeg befinner meg fortsatt i Xela, som foroevrig er en kort for for Quetzaltenango paa samme maate som Guate er guatemala city og Pana er Panajachel, ikke skjoenner jeg hvorfor de bruker lange navn paa kart og aldri i dagligtale... men men de faar gjoere som de vil disse Guatemalanerne... Naa kommer det et ganske langt innlegg, mye paa grunn av at jeg ikke har giddi aa oppdatere bloggen fordi jeg stort sett ikke har gjort annet enn aa gaa paa skole... PS: jeg har naa faatt lagt til bilder paa bloggen lenger nedover :D

I helga var jeg med paa en tur som skolen arrangerte, der vi dro ut til en kaffefarm og ble fortalt om livet paa en kaffefarm... Livet paa en kaffefarm er noksaa behagelig for eierne, for de er sjelden i Guatemala uansett, de bare faar penger inn paa konto... De har noen bestyrerer som tar seg av den daglige driften, som heller ikke har det saa faelt.. de faar rimelig godt betalt og kan snike til seg noen ekstra penger fra arbeiderne... Arbeiderne derimot jobber 12 timers dager for 30 quetzales (hvis man er mann) og 20 quetzales (for kvinnene), og det er jo rimelig at kvinnene faar daarligere betalt enn menn med tanke paa at det er kvinnene som staar opp tidligere for aa lage frokost og stelle barna (vanlig med minimum 4 til 5 barn i hver familie) for saa aa jobbe like lenge som mannen og saa drar kvinnene paa butikken aa kjoeper mat og lager middag... jeg tror vi har det fint i Norge jeg altsaa... Det som er skikkelig kiipt for arbeiderne er at butikken vanligvis eies av den de jobber for saa naar mennene drikker opp hele loenninga sitter godseieren igjen med mye av pengene, som sirkulerer til arbeiderne, men som han faar igjen ved at de handler i butikken hans og mennene er kvasi alkoholikere...Dette er ogsaa en sirkel som gjentar seg og forsterkerfattigdommen, for inhoestingssesongen begynner foer skolen er ferdig og det foerer da til at barna gaar glipp av verdifull lese og skriveopplaering som kunne gjort at de kunne faatt seg annet arbeid i fremtiden...

Det er vanligvis 30 familier som bor paa en kaffefarm under innhoestingssesongen, og de blir stuet inn i et hus (som er ca paa stoerrelse med en norsk laave, men med bare en etasje), som selvsagt bare har ett rom, en vask paa deling og veldig daarlige toalettforhold... der bor de i ca 3 maaneder foer de flytter videre til en annen farm... Siden familien bare er sesongarbeidere gidder ikke arbeidsgiveren betale trygdeavgiften slik at arbeiderne blir medlem av trygdesystemet, noe som vil si at hvis de blir syke eller skadet av arbeidet maa de selv betale for sykehus og medisiner, noe som er vanskelig derisom man tjener akkurat nok til aa broedfoe familien.. men nok om slike dystre ting...

Gjennom skolen har man mulighet til aa melde seg paa frivillige aktiviteter saa i gaar var jeg med paa aa plante traer i et omraade rett utenfor Xela sammen masse skolebarn... Planting av traer er viktig for det er et stort problem med avskoging i hele regionen og det var en av grunnene til at orkanen Stan fikk oedelagt saapass mye i 2005)... Det var helt greit aa plante traer, men veldig varmt.. sola stekte og jeg hadde glemt vannet mitt i bilen ... nedenfor faar dere se hvordan man kan hjelpe til i lokalmiljoet her...





Ellers saa koser jeg meg her... har flyttet ut fra familien min og bor naa paa et herberge.. noe jeg er veldig fornoeyd med, med tanke paa at det aa bo hos familier ikke er min store ting... foretrekker aa kunne bestemme selv hva som skal spises og naar... Jeg har blitt i Xela litt lengre enn det jeg tenkte for en uke siden, mye fordi jeg laerer mye spansk her... Jeg fikk etterhvert nok av laerern min i forrige uke.. hver gang jeg proevde aa si at jeg trenger ikke aa laere mer gramatikk men at jeg trenger aa snakke aa proeve aa bruke de enkleste tidene gadd han ikke aa hoere paa meg, og hver gang jeg proevde aa si noe avbroyt han meg og fortalte hvordan verbet skulle boeyes... paa onsdag hadde jeg faatt nok og gikk halvveis etter at jeg hadde sagt fra om at jeg ikke gadd aa komme dersom jeg maatte fortsette med samme laerer.. Paa torsdag fikk jeg byttet laerer og naa gaar ting veldig mye bedre...

Jeg begynner naa aa kjenne folk her og det skal bli trist aa maatte dra herfra om et par uker.. men jeg lengter etter "himmel paa jord", aka San Pedro...

hasta luego